Vi hører ofte om faste blant oss kristne. Men spørsmålet er – hvordan skal vi faste? En 40-dagers faste? Daniel’s faste? 3-dagers faste? En faste der vi bare tar flytende føde? Skal vi faste fra alle måltidene, eller faste ved å hoppe over et måltid?
I Det Gamle Testamente taler Moses om at «dere skal faste». I broder Hagin’s bok «A commonsense guide to fasting» deler han den hebraiske betydningen av dette med oss: «Dere skal ydmyke dere dypt for Gud; innvendig ved sorg, ved å dømme og avsky dere selv; utvendig ved at dere faster og er avholdne fra kjødelig komfort og glede.»
Jødene fastet i 24 timer; fra solnedgang en dag og til solnedgang neste dag. I Josva 7,6 leser vi at Josva og Israels eldste lå på sine ansikter foran Herrens ark helt til om kvelden. Det ser ut som om de gjorde det fra morgenen og til kvelden, og dermed var uten mat i omtrent 12 timer. Vi ser også eksempler på faste i Dommerne 20,26 og 2. Samuelsbok 12,16. Med andre ord går faste langt tilbake i historien.
Om vi ser i Det Nye Testamente, anbefalte ikke Jesus noen spesifikk type faste som vi burde følge. Den Hellige Ånd – gjennom apostlene Paulus, Peter, Jakob eller Johannes – har heller ikke instruert oss om å faste, eller om å ikke faste. Apostelen Paulus fastet selv, men i alle hans brev til menigheten finnes det ingen eksempler på at han instruerte menigheten om at de skulle faste.
Om vi ser på de fire evangeliene, snakker Jesus om å faste i Lukas 5,33-35. Noen religiøse ledere spurte Jesus hvorfor døperen Johannes’ disipler og fariseernes disipler fastet, men ikke Jesu egne disipler. Jesus svarte: «Kan dere vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, da skal de faste, i de dagene.»
I Matteus 6,16-18 sier Jesus: «.....Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt, så ikke menneskene ser at du faster, men bare din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.» Det betyr at vi ikke skal skryte av hvor mye vi ber, eller av hvor lenge vi faster. Om vi gjør det for Gud i det skjulte, vil Han lønne oss i det åpenbare.
Faste er også nevnt i Apostlenes Gjerninger. I Apg. 10,30 leser vi om at Kornelius fastet. Han var ennå ikke frelst, men han var jøde, og jøder fastet. I Apg. 14,23 ser vi også at de innsatte eldste i menigheten ved bønn og faste. Og i Apg. 13,2 - mens de tjente Herren og fastet - sa Den Hellige Ånd: «Ta ut for Meg Barnabas og Saulus til den gjerningen som Jeg har kalt dem til.»
Disiplenes faste forandret ikke Gud. Så, hvorfor faster vi da? Vi faster for å tjene Herren, og for å forandre oss selv. Vi tilbringer mer tid i bønn og i kommunikasjon med Gud, og vi blir mer følsomme for Den Hellige Ånd når vi undertvinger vårt legeme.
Faste må ha et formål. Vi ser ikke noen eksempler på at de fastet for å oppleve vekkelse eller for å få Gud til å gripe inn. Men vi ser eksempler i Det Nye Testamente på at de fastet for å tjene Herren, for å ordinere og innsette mennesker til tjeneste, eller for å søke Gud under ekstrem fare. Ha en hensikt med hvorfor du faster; ikke bare gjør det på grunn av at andre sier at du bør faste.
Vær ledet av Herren med din faste. Han kommer ikke til å sette deg i fare eller risikere helsen din når du faster. Da broder Hagin fastet, talte Gud til ham om å leve et fastende liv; om å gjøre det til en livsstil. Å avstå ikke bare fra mat, men også fra ting som hører verden til. Faste gjør deg mer følsom for Herren!
Vær ledet av Den Hellige Ånd i alt du gjør! Det er derfor vi underviser om «Hvordan du blir ledet av Den Hellige Ånd». Om du er en alumni, har du allerede gått gjennom den undervisningen, men det er alltid bra å repetere!
Send oss gjerne en epost, slik at du kan bli med oss neste gang vi underviser om Den Hellige Ånd. Om du er en venn av RHEMA, kom og være sammen med oss på et av stedene der vi underviser, og bli beriket både på dette området og på mange andre. Du kan finne mer informasjon på www.rhema.no
Gud velsigne deg i din videre vandring med Herren!
Comments