av Sigurd Ivar Kristianslund
Den 6. Februar i år ble ble Tyrkia og omkringliggende steder rammet av flere grusomme jordskjelv som kostet tusenvis av menneske liv. Det er fortsatt uvisst hvor mange som har mistet livet, men trolig dreier det seg om flere hundre tusen. Tallet stiger fortsatt.
I forkant av jordskjelvet var jeg i kontakt med en leder for RHEMA MENA (“Middle East and North Africa”). De har RHEMA misjonærer i Tyrkia der jordskjelvet rammet hardest.
Daglig fulgte jeg med på nyhetssendingene og ble møtt med bilder og videoer fra tusenvis av mennesker som opplevde død og enorme lidelser.
Ordet fra Jesaja kom til meg der Herren sier, “Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?” (Jes. 6:8). Samtidig ble jeg påminnet om Jesus som så folket og fikk inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde (Matt. 9:36).
Den 16. februar reiste jeg dermed fra Norge for å hjelpe de som var rammet av jordskjelvene, som utsending fra RHEMA MENA. Min onkel og fetter fulgte også med.
Vi var forberedt på en reise der alt kunne skje, men vi kjente Guds fred og ledelse fra start til slutt. RHEMA hadde noen gode kontakter i området som vi dro nytte av. I tillegg så vi hvordan Gud åpnet nye dører og gav oss mange dyrebare kontakter under tiden der. RHEMA bidro også med økonomiske midler slik at vi kunne være til velsignelse for så mange som mulig under tiden der.
Vi leide en minibuss som vi pakket med bokser fulle av mat på morgenen. Deretter brukte vi ofte resten av dagen til å kjøre rundt til de ulike byene som var rammet av jordskjelvene. Dette gjentok vi mer eller mindre daglig under den uken vi var der. Gud ledet oss overnaturlig hver eneste dag. Overalt hvor vi kom ble vi møtt av en enorm takknemlighet og glede. Mange undret seg hvorfor vi kom helt fra Norge for å hjelpe til. Noen mente til og med at vi var engler sendt inn i deres liv.
Jeg husker spesielt godt en kveld da to tyrkiske menn inviterte oss til et område hvor familiene deres bodde i telt (ettersom deres hjem nå lå i ruiner). Plutselig befant vi oss sammen med en gruppe mennesker rundt et bål. De fleste var muslimer. Til tross for at de hadde mistet alt, serverte de oss god tyrkisk kaffe og noe småkaker. Etter at vi hadde pratet en god stund med dem og fått hjerte-kontakt delte jeg en historie fra evangeliene om Jesus. De lyttet nysgjerrig på budskapet om Guds nåde og frelse. Vi opplevde en åpenhet og hunger etter Jesus blant det tyrkiske folket. Høsten er virkelig moden! Senere den kvelden ble vi spurt om vi kunne be for moren til en av dem. Hun lå syk i det ene teltet. Vi gikk inn i teltet og bad for henne med stor frimodighet i Jesu Navn. Deretter spurte de oss om vi også kunne be for svogeren som hadde problemer med å puste. Han og familien satt og ventet på oss i et annet telt like i nærheten. Etter at vi bad for ham ble han bedre i pusten. Etterpå begynte vi å synge lovsanger og teltet ble fylt av Guds nærvær. Vi kunne se hvordan de ble berørt av det som skjedde.
Dette er bare et av mange eksempler på hvordan Den Hellige Ånde ledet oss. Dagene ble fylt av nye overraskelser og unike møter med ulike type mennesker.
Avslutning av reisen ble ganske så dramatisk. Vi opplevde at enda et stort jordskjelv. Dette skjedde på kvelden på vei mot huset der vi skulle overnatte. Kun to minutter før vi var framme begynte bilen vår å riste noe voldsomt. Først trodd jeg at hjulene var i ferd med å løsne, men vi innså fort at vi var vitne til et jordskjelv. Den kvelden raste veggene på huset hvor vi egentlig skulle overnatte. Heldigvis gikk det bra med oss, men vi hørte hvordan folk ropte og skrek mens hus raste i området rundt oss. Frykten spredde om seg i byen. Den natten måtte vi ligge ute, mens regnet pøste ned og etterskjelvene fortsatte gjennom natten. Heldigvis hadde vi med oss soveposer og telt så vi led ingen nød.
Vi takker Gud for Hans beskyttelse. Hans trofasthet og godhet mot oss er så enorm stor!
Det hele handler om å være tilgjengelig for Herren og ta et steg i tro. Det gav Herren muligheten til å begynne å virke i og gjennom oss. Så vær frimodig! Herren trenger deg. Mennesker venter på deg. Herren er med deg! (Matt. 9:37; Matt. 28:20).
